Adventistene.
Adventistene kaller seg også ”Syvendedagsadventister” fordi de feierer den sjuende dag som helligdag, dvs. sabbaten eller lørdag slik som jødene gjør. Og bare det sier en del om dette samfunnet: de bruker mye Det gamle Testamentet og følger mange lover og regler der. Anker-Goli (Sekter i søkelyset) peker på at begrepet adventisme betyr å vente Jesus gjenkomst, og det har de kristne alltid gjort. Det har vært en generell ”adventisme” blant de kristne til alle tider. Men her taler vi om en bestemt kirke i nyere tid.
.
Historie.
.
Den moderne adventismen ble stiftet av William Miller f. i Pittsfield, Mass., USA i 1782 og døde 1849. Han leste mye og drev samtidig et gardsbruk i konas hjemsted i Vermount.Her var han også sheriff ble kaptein i krigen i 1812. Han var en tid Deist, men ble omvendt fra det i 1816 og begynte å studere spesielt de siste tider. Han kom da til at Jesu gjenkomst ville skje i 1843-44.
.
I 1833 fikk han lisens som baptistpastor og gav ut boka Bevis på Jesu gjenkomst i 1836 og han fikk etter hvert mange tilhengere. I 1844/45 stiftet han så Adventkirken da han ble utelukket fra baptistmenigheten i Low Hampton. Han ble den første president i Adventkirken. Han mistet etter hvert synet og døde i 1849, og andre overtok ledelsen av arbeidet.
.
Joseph Bates var nå med i lederskapet og han grunnla skriftmisjonen eller forlag i Adventistsamfunnet, det som i Norge går under navnet Nors Bokforlag og Skandinavisk bokforlag. Det har vært et av de viktigste redskap for å utbre læren.
.
Den som imidlertid kom til å bety mest helt fram i vår tid er kvinnen Ellen J. White f. 1827 d. 1915. Hun var født i Maine, USA, i en metodistfamilie. I 1846 giftet hun seg med en eldstebror, James White, i adventkirken til Miller og var grepet av hans lære. I 1855 flyttet de til Michigan der hovedkvarteret for kirken ble opprette. Men i 1903 ble hovedkvarteret flyttet til Washington DC.
.
Ellen White skrev en rekke bøker som fremdeles trykkes og blir brukt blant adventistene. En liten bok som het ”Veien til Kristus” har kanskje nådd lengst ut blant folk flest. Elles er det større bøker som tar for seg adventismens lære. Her nevnes: Den store strid, Slektens håp, Mot historiens klimaks, I den store leges fotspor og serien Alfa og omega 1-8.
.
I tillegg kommer en rekke gratis brevkurs der en blanding av undervisning om Bibelen o.a.t. og adventismens lære. I Bibelhistorien kommer f. eks. læren om sabbaten opp. Derfor er alle bøker og skrifter påvirkning til å tro deres lære.
.
Søster White klarte også å forklare nederlaget i 1843-44 om at Jesus ikke kom igjen. Hun hadde syner og åpenbaringer og sa at Jesus kom ikke synlig igjen, men det var en usynlig undersøkende dom, 1. Pet. 4, 17. Og det skjedde i den himmelske helligdom.
.
Hovedpunkt i læren:
1. Jesu gjenkomst.
Adventistene tar profetien alvorlig, gransker den og forkynner mye om framtida. Det er særlig Daniels bok og Åpenbaringen som blir brukt her sammen med andre profetord om de siste tider. De bruker et fastlagt skjema for det som skal skje – og deler av det brukes også av andre. De taler om Tusenårsriket og det nye Jerusalem på jorden og dommen. De legger vekt på at vi lever i de siste tider og at gjenkomsten er nær. Her kan forvirring oppstå, for noe av dette taler også kristenfolket om.
.
2. Fortapelse.
Et stort skille kommer når vi taler om døden og det som kommer etter den. De bortforklarer den evige fortapelse i helvete. I døden blir de ugudelige tilintetgjort og slettet ut for alltid. Det kalles gjerne ”annihilasjonslæren”. De har sinnrike bortforklaringer av ordet evig, også der det står evig liv og evig pine (f. eks. Mat. 25, 46).
.
3. Sjel.
En sak som hører sammen med læren om tilintetgjørelse er læren om at mennesket ikke har noen sjel eller er udødelig. Det er bare Gud som er det. Og dermed kan ikke mennesket eksistere etter døden. Det kan bare de troende, fordi de har fått liv av Gud.
.
4. Sabbaten.
Når de kaller seg ”Syvendedags-adventister”, understreker de et punkt i læren som viser seg å være viktig. Søndag er ikke helligdag, det er lørdagen eller sabbaten. Her viser de f. eks. til at sabbaten ble ikke innstiftet ved loven på Sinai. Den hører med til skaperordningen. Gud hvilte jo på den syvende dag. Og det kan ikke noe menneske forandre. Uten at du holder sabbaten, er du ikke en sann troende og frelst, sier de. Jfr. Ellen Whites preken over Utgangen av Egypt, 2. Mos. 12. Sabbaten er tegnet på at du går fri dommen, sier hun.
.
5. Andre læresetninger.
I Åp. 14, 1 tales det om 144.000 som er merket og beseglet av himmelen. Disse er troende adventister. De praktiserer voksendåp. Adventistene er kjent for å ville leve et sundt liv og har visse sunnhetsregler. De må ikke ete svinekjøtt, drikke alkohol, røyke eller drikke te og kaffe. Alt forurenser legemet. De har også opprettet mange kurbad.
.
Som svar til sabbatsbudet og om mat kan vi lese Kol 2, 16: ”La ikke noen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat.” Jfr. 1. Kor. 8, 8.
-
